nen qiellin hutaq qe prehet djepit te gjumit...
rob' i flakes qe digjet
duke shkruar inicialet e saj ne erresire...
gogesij e shtriqem
ne carcafet e nje bote tjeter...
te pergjumur....qerpikembyllur...
me afer drites,
me afer tingujve,
buze freskise
me nje pranvere te kalter ne gjoks...
Keshtu lind se bashku me diellin si nje qenie e blerte
qe pushton diten dhe e mbush pyllin tim te begate
me driten e besimit,
me mbrekulline e imazheve,
me rrekete e deshirave
te nje jete qe rilind ne tjeter jete...
Shoh buzeqeshjen qe shkruan dielli
ne fytyren e vesuar t e mengjesit...
Shoh duart e flladit qe rend te perqafoje
relievin e mjergullt te luginave gjelberoshe.
dhe mbeshtillem i teri me pelhuren e perhime te reve
qe e gris ne cast me thonjte e mprehte
nje pellembe qielli e paster...
Strukem nen hijen e pemes se dites
me aksin e diellit ne gjoks...
te degjoj ritmin e zemres se tokes
qe gulcon nga hallet e kohes...
Nderem si juge e ngrohte
ishujve lakuriq te arqipelagut
kumbisur mbi berrylat melancolike te kujtimeve
ne pezulin e nje dritareje te kalter bregdeti te lashte
me dallge e klithma pulbardhash...
te ndjej ne shpirt
zhurmen e valeve.
ngjyrat magjike qe lyejne
buzet.
syte,
kurmin e virgjer te dites se perjetshme...
dhe oret qe qendisin Majin ne duart e mija
te mpira nga endrrat
si shigjeta majemprehta
qe shqyejne zemren e mengjesit te kthjellet,
per tu sjelle njerzve dhe statujave...
DIELLIN flakerues te shpreses....!!!
Δεν υπάρχουν σχόλια:
Δημοσίευση σχολίου