Δευτέρα 9 Απριλίου 2012

RELIEV



 
Erdhe me ne fund Ti nga largesite e universit...
E lodhur ,
e ftohte
tokesore...
Zmeriluar nga mania e ererave
per te zvendesuar statujat...
E palevizshme me gjoks e veshtrim nga deti...
qe tashme do te jete,
peshperima jote
e perjetshme
e pa nderprere...
e gjalle...
qe do te pushtoje horizontet...
Shoh viset e tua dhe tjetersohem
e behem fije bari e brishte
ne relievin tend te begate
qe kujdesesh dite e nate
e pagjume...
Sa kodra te hijshme me peme e portokaj...
Sa dete te kalter plot perla,guacka e korale...
Sa brigje e lumenj plot diell e perrenj...
Sa kopshte meshteknash me arome , zogj e blete...
Dhe nje zemer tendja te shumfishohet
e behet ritem frymemarjeje
qe rreh, jeton ,ndjen e nderron stinet...
Kudo qe shoh shtrihet perpara meje parajsa...
e relievit tend mahnites,jashtetoksor...
si nje komete e ardhur pafundesise ,
qe me gjen e me rrok,
me flet per ty ,
per gjeografine e qiellit tend...
per galaxine e prejardhejs tende....
Universin...!

Δεν υπάρχουν σχόλια:

Δημοσίευση σχολίου