vetmi ,humbetire...
E mbylla dritaren
dhe syte e lodhur nga heshtja
Tani shoh vetem vehten ne rrethin e zemres..
Shoh hijet e stineve
si nderrohen brenda mejene nje muzg te trishtuar enderrash
rrahur nga erera kujtimesh qe dhembin..
Ketu te gjitha
flene ne mrekulline e heshtjes...
Flene fjalet,
vargjet
kenget
melodite...
S' piptijne as peshperimat
e embla si dikur..
Flejne perkedheljet
buzet
floket
duart dhe kembet...
nata e tere fle ne qenien time...
Nate polare
pa vezullime yjesh shpresedhense
ku shpirti dremit
me pikellim te virgjer...
i mbuluar me qyrkun
e rende te mallit..
qe me mban zgjuar ne udhkryqe
te shqetsuara netesh...
Me thoni pra,
nga mund te dilet
per ta braktisur
kete bote te zbrazet
netesh te mundimshme...?!
Δεν υπάρχουν σχόλια:
Δημοσίευση σχολίου