Παρασκευή 13 Αυγούστου 2010

NATE..

Nate, ftohte.
vetmi  ,humbetire...
E mbylla dritaren
dhe syte e lodhur nga heshtja
Tani shoh vetem vehten ne rrethin e zemres..
Shoh hijet e stineve 
si nderrohen brenda meje
ne nje muzg te trishtuar enderrash
rrahur nga erera kujtimesh qe dhembin..
Ketu  te gjitha 
flene ne mrekulline e heshtjes...
Flene fjalet,
vargjet
kenget
melodite...
S' piptijne as peshperimat 
e embla si dikur..
Flejne perkedheljet
buzet
floket
duart dhe kembet...
nata e tere fle ne qenien time...
Nate polare
pa vezullime yjesh shpresedhense 
ku shpirti dremit 
me pikellim te virgjer...
i mbuluar me qyrkun 
e rende te mallit..
qe me mban zgjuar ne udhkryqe 
te shqetsuara netesh...
Me thoni pra, 
nga mund te dilet
per ta braktisur 
kete bote te zbrazet 
netesh te mundimshme...?!

Δεν υπάρχουν σχόλια:

Δημοσίευση σχολίου