Ti moj vajza bregdetaresi lulja ne portokalle
pse veshtron ashtu menduar
diellin ne te perenduar..
Flladi gjoksin ta gufon
malli shpirtin ta mundon
se ai djal' qe don me zjarr
u nis detit mergimtar..
U nis detit neper nate
dhe te la ty fillikat
por nje nate te ngroht ne vere
dote kthehet per nga here..
Ne s'u kthefte muzgut me drite
qe ta shohesh nga thellsite
permbi shkemb statuj' do mbesesh
vajz' e valeve mes netesh
Hij' e ankthit dritheruar
leviz shpirtit te munduar
si vel gjirit ngrihet malli
celur lule portokalli
Kaltersis te mbeti syri
vijne pulbardhat,fryn zefiri
klithin bregut-bjen' haber
po vjen djali div-ezmer
Po vjen djali me zefirin
tund mandilen e kujtimit
ti kurore i ve tek balli
celur lule portokalli..
Ai shpuze te merr ne gji
te puth buzet ,te puth syt'
nis nje kenge-serenate
himn te deteve-ballade
Ti moj vajza bregdetare
si lulja ne portokalle
diellit ne te perenduar
bredh me djalin perqafuar...
Δεν υπάρχουν σχόλια:
Δημοσίευση σχολίου