Muzgut neper pyll nje kenge vershellejshtegut bares lehtas dridhur ne vetmi
gjethe druresh shkel henez gjithandej
diku nje klithem zogu dhe pastaj qetesi
Fryn puhiz e embel e deget i perkund
ato shpirtin tim mbushin plot blerime
a thua keshtu pylli me shpreh lumturine
qe sonte vershellej te vjetren kengen time...
Δεν υπάρχουν σχόλια:
Δημοσίευση σχολίου